RSS

Månedlige arkiver: januar 2009

The land of Inca Kola

 dsc_0016

Paa Plaza de armas i Lima

Kor blir dei av, desse Perufolka? spor du deg.  Har ikkje hoyrt noko som helst…

Men her er vi veit du! Pa eit tastatur der bokstavane for ein stor del er skrivne pa med sprittusj og med latinske rytmer pa cd-spelaren i bakgrunnen skal eg (Kjersti) no prove a gi eit lite innblikk i korleis turen var har gatt siden vi landa i 9- millionarsbyen Lima sondag kveld 25. januar.

Kort oppsummert: Vi har det rett og slett styggelig bra! Peru er eit land til aa bli skikkelig glad i! Vi har opplevd sa utrulig ra ting at du viss du sit ytterst pa kontorstolen akkurat no, bor du lene deg godt inntil stolryggen.

Langt oppsummert: Anne Margrethe er vaar fantastiske reiseleiar, som leier oss godtruande nordmenn gjennom det peruanske samfunne sine mangslungne – og sjarmerande – krokvegar. Ho henta oss pa flyplassen sondag kveld, og eg skal love deg at det var nokre trotte og bleike tryne ho blei mott av!

Vi starta friskt med a komme til hotellet – svaert hypp pa sovn – for a oppleve at strommen gar. I stupmorkna faar vi velta oss i seng. Neste dag vaknar vi til guida tur i Lima- og her er det berre aa komme seg opp! Guiden var Rosa er klar klokka 9 og tek oss med til Plaza de Armas i sentrum avLima (for deg som lurar: Lima er hovudstaden i Peru). Der far vi ein guida tur inn i katedralen og ser gull , glitter, flott trearbeid og ikkje mindre enn FIRE Mariaalter. Jesus sag vi mindre til.  Desto betre var det daa vi  kunne utnytte den fantastiske akustikken i krypta under kyrkja til aa synge «Navnet Jesus».  Ei spesielt god oppleving.

I Lima gravla dei ikkje folk paa kyrkjegard, men i katakomber under San Fransico kyrkja. Dei tomte ein slags dundermiks over lika slik at dei rotne fort, og saa var det massegraver i katkombene. Det fekk vi sjaa resultatet av. Over haugar og stablar med kranier og laarbein kunne vi lese Jesus sine ord i Johannes 11? » Den som trur paa meg, skal leve om han enn dor.» 

Tirsdag bar det i flott luksusbuss avgarde til Ica, ein mindre by paa kysten. Her hadde vi ein deilig dag ved bassenget paa flotte «Villa de Valverdes».

Onsdag var dagen daa det som gaar an aa oppleve paa ein dag, vart opplevd. Kl 7 var vi i gong, og vart koyrt til byen Paracas, der vi gjekk ombord i opne baatar (med 400 hestar bakpaa for dei interesserte). Etter 1/2 frisk koyring i fantastisk havluft var vi ved Islas Ballestas. Eit slags mini-Galapagos med sjolover, Humboldt-pingvinar, pelikanar og massa andre rare fuglar. Skiten fraa fuglane = guano vert samla opp kvart 5.-6. aar og eksportert til Europa for store summar. Sirkla rundt oya og ein skikkeleg god skipper manovrerte oss nesten heilt inn til klippene i bolgene saa vi fekk sja og ta gode bilder. Ei naturoppleving av dei ytterst sjeldne.dsc_01961

Islas Ballestas. Det svarte er fugl!

Saa var det tilbake til hotellet for aa slappe av, bade, sole seg – og bli solbrent! Som venta var det den maskuline delen av gruppa vaar som slo til med knallraud rygg og smereynk forst. Skal ikkje nemne namn, men Kristian og Julian har det ikkje bra i ryggpartiet.

Saa kom den absolutte toppen av toppen paa kransekaka! Eg kjenner at adrenalinet pumpar berre eg skriv om dette: Vi blei koyrt ut til oasen Huacachina (den strekninga paa soerkysten som vi reiser rundt paa no, er veldig torr og har masse orken). Der leigde vi oss plass i to saakalla sand buggies. Med andre ord: Motor+ seter+jernstenger her og der. Inn. Hive paa selen. Starte. RASE opp i sanddynene, ned dei villaste bakkar og rundt dei galnaste svingar. Ispedd stopp der vi fekk renne ned bratte sanddyner paa magen paa snowboardliknande brett og ta bilder. Eg berre seier det folkens: SANDBOARDING er ordet! Har aldri opplevd noko saa eksotisk. Vi stoppa ogsaa i ein mindre oase der det bare aanda av frede og ro, det var verkeleg heilt nydeleg der, og i ei sanddyne hadde nokre misjonaerar skrive i stein: «Cristo te amo» – Jesus elskar deg.  Dagen vart avslutta i sanddynene medan vi saag paa solnedgongen – heilt overvelda av dagens inntrykk.

 
3 kommentarer

Skrevet av den 29. januar 2009 i Uncategorized

 

Trist å reisa…

Til Randi, Margrethe og Randi Kristine!

)

All my bags are packed, I’m ready to go
I’m standing here outside your door
I hate to wake you up to say goodbye
But the dawn is breakin’, it’s early morn
The taxi’s waiting, he’s blowin’ his horn
Already I’m so lonesome I could cry.

Chorus:
So kiss me and smile for me
Tell me that you’ll wait for me
Hold me like you’ll never let me go.
I’m leavin’ on a jet plane
I don’t know when I’ll be back again
Oh, babes, I hate to go.

Hadeklem fra Øyvind, Gunnar NV, Eivind, John Andrè og Hansi

 
2 kommentarer

Skrevet av den 25. januar 2009 i Uncategorized

 

Snart avreise…

Hotellet i Santa CruzNå er et full aktivitet på Fjellheim. Noen leter etter stor nok koffert, andre leter etter tape for å fikse en ødelagt koffer og noen sitter på kofferten for om mulig den kanskje kunne lukkes.  I morgen (lørdag) reiser siste gjeng av elevene avgårde til Oslo for å vente på flyene som går videre på søndag til Peru og Brasil. Da blir det nesten helt tomt på Fjellheim. Noen av de elevene som er igjen reiser i morgen til Val for å ha møteuke sammen med Knut. Etter det komme de tilbake og skal delta på kortkurs.

 
11 kommentarer

Skrevet av den 23. januar 2009 i Uncategorized