MONGOLIA: Første stopp

Då var endeleg turen i gang. Dei siste dagane har me overnatt på Hotell Youngblom i Asker, og dei innfødde (Kristian og bror hans red. anm.) har vist oss dei store turistattraksjonane i Asker. Vi fikk både helse på den berømte (?) statuen ”Den fremmede” samt smake på Askers nasjonalrett; Nesbru kebab.

Vi fikk også bli med på en av de store lokale sportsaktivitetane; bowling. Kven som etter kvart stakk av med sigeren skal vere usagt, men ein kan trygt seie at dei innfødde brukte ein taktikk som på fagspråket visst nok skal heite utklassing…

Etter en lang og innhaldsrik dag på omvisning i Asker, kom vi tilbake til hotellet der mor Youngblom etter kvart kunne diska opp med den lekraste kylling-tacoen som tenkast kan.  Med hovuda fulle av inntrykk, og magane enda fullare av ein salig blanding av kylling, salat, dessert og framleis litt kebab, trakk vi oss tilbake til kjellarstova for å ta eit slag kokkeli-monke. Før me tilslutt seig trøyte under dyna og sovna momentant.

No sit me og tel ned timar til flyet skal letta og ta oss aust til asiatiske strøk. Me gleder oss, medan me håper og ber om at flyet ikkje må falle ned før me er framme i Beijing.

Reklame

 

BOLIVIA: Jungeltur

Søndag kveld satte ei gruppe på 20 personer seg på nattbussen til Trinidad, beinklare for en eksotisk jungeltur! Tilbake på Buganvillas var over halvparten av de gjenværende elevene rimelig satt ut av magetrøbbel, og hadde nok med å klare turen bort til doskåla (det viste seg etter hvert å være salmonella, men alle er rimelig friske nå). Vi trodde vi hadde klart å rømme vekk fra baseluskene, men etter et par timer på bussen ble alle tilgjengelige spyposer tatt i bruk, og to av elevene måtte innse at slaget var tapt, og returnere til Santa Cruz sammen med en av lederne. Resten av gruppa fortsatte bussturen gjennom den bolivianske natta, og etter ti timer kom vi fram til Trinidad, -motorsykkelbyen. ”Alle” i Trinidad kjører motorsykkel, og både mor, far og et barn eller tre får fint plass på sykkelen. Fascinerende.

Etter å ha spist frokost i flyhangaren begynte vi reisen inn til jungelbyen San Lorenzo. Småflyet vi brukte tok maks fem passasjerer, og flyturen på 40 minutter måtte gjennomføres fire ganger før hele flokken var framme. Utsikten fra flyet var fantastisk, vann og grønn skog så langt øyet kunne se. Lang reise til tross, San Lorenzo var verdt hvert sekund! En grønn og fredelig liten by, uten støy av biler, men med hester og høns i gatene, og mennesker som hjertelig hilste oss velkommen.

Etter en god middag hjemme hos Nemesio, lederen for jungelturen, begynte vi turen lenger inn i jungelen. Noen på hesteryggen, og noen i båt. Båtturen tok omtrent fire timer og vi stoppet underveis og svømte litt i Amazonas. Etter hvert ble det mørkt, og ildfluene sto for lysshowet til lyden av gresshopper og kranglende apekatter. Magisk.

Framme på ”campen” fikk vi mat før det var tid for krokodillesafari. Vi dro ut i båt og små kanoer laget av trestammer. Med lommelykt lyste vi etter krokodillene, som avslørte seg med øyne som ble rødglødende i lyset fra lyktene våre. Den største krokodillen vi så i løpet av natta var omtrent to meter lang.

Det ble tid til en times avslapping i telt eller hengekøye før vi neste dag vasset innover i jungelskogen på utkikk etter apekatter og fugler. Så bar det tilbake til San Lorenzo. De som tok båt inn i jungelen fikk ri tilbake. Rideturen tok omtent tre timer, stort sett gjennom vann som nådde nesten opp på hesteryggen. Hjulbeinte, våte, trøtte og veldig fornøyde kom vi tilbake til Nemesio sin familie. Det ble tidlig kveld på de fleste, men noen ble med på et møte i kirka før de krøp til køys og sov søtt den siste natta i jungelen. Og søtest sov nok de to som neste morgen ble avslørt hånd i hånd…

åa

 

MONGOLIA: Snart avreise

Etter nokre lange og innhaldsrike veker på kortkurs er no avreisedato nærare enn nokon gong. Nokon går med reisefeber, medan andre stresser vettet (det lille der eventuelt måtte vere av slikt) av seg for å få unna alle gjeremål før by og land skal forlatast.

Som nevnt har me lagt bak oss to innhalsdmetta veker med kortkurs. Store namn som Hans Erik Nissen, Knut Pedersen, Johannes Kleppa, Håkon Sunde Pedersen m. fl har fôra oss  med andeleg føde. Dette har kjøkkenet sett på som ei utfordring, teke opp kampen og forsøkt å gi oss like god fysis føde. Dette har dei langt på veg lukkast med.

Rundt spiseborda har det vert folk frå store deler av landet, sjølv om tyngda ei stund var mellom Lyngdal i sør og Haugesund i nord. Men med tida vart fordelinga noko jamnare. Ja, no er nordlegaste representant heilt frå Svalbard(!)

Ellers kan eg meddela at Amor har tatt turen frå Bolivia og heilt nord til Tromsø. Med andre ord; første par er òg her i boks. Og resten av gjengen følger skriftens ord (Gleder oss med dei glade… Rom 12,15) Om me ofte ser Amors offer glade, er det likevel skjeldan dei svever så høgt som desse på dei rosa skyer.

Og du som lurte; Nei – det er ikkje Hr. og Fru Youngblom det her siktast til, og Nei – namnet vert ikkje offentleggjort på bloggen med det fyrste.

Og medan du sit og så gjerne vil vera med oss, må me tilbake til pakkesjauet her på huset.

 

Siesta

Det tar på å være leder for 38 sprudlende fjellheimelever på Boliviatur. Kirsti, David, Santiago og Mauricio tar en velfortjent liten siesta.

åa

 

Achachairu

De fleste av oss nyter å spise masse god frukt her Bolivia, men ingen kan måle seg med Sonja. Hun er en fruktelsker av de sjeldne, og både begeistring og magemål når det gjelder frukt gjør oss stumme av beundring. Sonja har det rett og slett som plommen i egget, og nyyyter frokosten på Buganvillas. Siste tilskudd på frokosttallerkenen er achachairu, en frukt som visstnok har egen festival her utenfor Santa Cruz, og som smaker fantastisk, bare spør Sonja.

åa

 

Karneval!

Måndagen er fri for oss her på BuganVillas. Likevel stod mange tidleg opp i dag for å verta med på aktivitetsdag med folk frå kyrkja. Me samlast for å laga eit alternativ til freistingar som alkohol og festing i samband med karnevalet. Ein gjeng frå kyrkjelyden kom hit til hotellet og det flotte idrettsanlegget her og me spelte volleyball og liknande dagen lang. Berre avbrote av ein bedre middag i restauranten. Livet er herleg!

Det å leika seg har lenge vore fjellheimelevane sin spesialitet. Me er gode til å laga vår eiga moro. Men det er dei sanneleg her i Sør-Amerika òg! Karnevaler er snart på topp intensitet. I Santa Cruz inneber det at gatene er fulle med musikk, salsboder og ikkje minst flygande ting:

–          Vatn frå pistol

–          Vatn frå bytter på hustaka

–          Vatn frå spyleslangar

–          Skum frå sprayflasker

–          Maling

–          Og det som verre er

Sjølvsagt er me ikkje meir redde av oss enn at ein gjeng i ettermiddag tok drosje til byen og vart med på leiken. Det skal ikkje vera usagt at me og fekk smaka steiken. 15 ”gringos” hoiande bortetter gatene vekkjer oppsikt, og då folk såg at me var bevæpna med vatn og skum, angreip villige bolivianarar frå båe sider. Bileta talar klart om resultatet. I skrivande stund står mange i kvar sin dusj og skrubbar, og skrubbar. Det ser ut som det kan verta ein fargerik dag på skulen i morgo.

 

Møte med dei innfødde

No har fotballspelinga på BuganVillas sin eigne flotte fotballbane kome i gang. Me spelte med nokon lokale karar laurdag ettermiddag. Så deltok me på eit vanleg ungdomsmøte i kyrkja om kvelden. Andreas Norbye hadde andakt, me song i lag, og vart litt kjende med flott boliviansk ungdom.

I går var det føremiddagsmøte i kyrkja klokka 11. Me fekk vera med på eit litt annleis møte enn me er vane med på Fjellheim. Eg trur mange vart litt andpustne etter nesten ein time med samanhengjande allsong i varmen før talen byrja. Jan Tore tala, på spansk, om den store skilnaden det er å vera etterfylgar og fiende av kristi kross. Det er to typar fiendar. Dei som openberrt snur seg bort frå storverket som er fullbrakt på Golgata. Og dei som vankar i kristne samanhengar, gjerne med forkynning om mykje fint og viktig, men teier om det viktigaste, nemleg ordet om KORSET.

 

Hverdagsliv

Nå har vi bodd på Buganvillas i to døgn, og vi nyter det! Det er fint å få pakka ut av kofferten, vaska klær, og komme ordentlig i gang med undervisninga. Vi har 8 leiligheter og bor 6-7 personer i hver. På leilighetene har vi flotte rom, stue og kjøkken. Vi lager lunsj og kveldsmat selv på leilighetene. Frokosten inntas i restauranten på hotellet, og de sju minuttene man gjerne beregner til frokostinntak i Norge er nå utvida til en time. Må jo rekke å smake på så mye som mulig av innholdet på bugnende frukt- og kakefat! Vi skal ha en egen kokk som lager middag til oss i kirka der vi har undervisninga, men hun begynner ikke før på tirsdag, så fram til da spiser vi middag på restaurant.

Kirka Torre Fuerte ligger ti minutters gange fra hotellet. Her skal vi være med på møte hver søndag samt noen ungdomskvelder. Og så har vi som nevnt undervisninga her. Vi har begynt med timer i Johannes Åpenbaring og spansk i tillegg til at vi fortsetter med Høysangen. Særdeles bra!

Den første kvelden vi kom hit tok alle tidlig kveld etter ei lang natt på reise, men i går tok en gjeng turen til byen. Det er karneval her nå, og masse liv. Solfrid ble intervjua av boliviansk TV. Det kan ikke riktig redegjøres for hva hun ble spurt om, men hun svarte i alle fall ”Noruega” og ”Muy bien”, og vi håper og tror at hun gjorde en god figur. Øyvind ble forveksla med en eller annen kjendis, og Lars Olav fikk tilbud om prøvespilling for et lag etter at han joina en gjeng fotballspillere som tydeligvis holdt på med mer enn bare løkkefotball.

Ja, sånn går nu dagan…

 

Chao Brasil!

Nå har vi ankommet Santa Cruz og Hotell Buganvillas som skal være basen vår de neste ukene. Det var godt å komme fram hit, selv om det innebærer at noen fantastiske dager i Brasil er over. De siste tre dagene har vi holdt til på Ihla Grande, eller rettere sagt i havet utenfor den store øya. Båten vi leide mens vi var der frakta oss fra den ene paradislagunen til den andre, og vi har bada, snorkla sammen med akvariefisker, solt oss, spist og slappa av på båten. Tirsdag kveld fikk vi også oppleve skikkelig troperegn. Det lynte i ett sett, regnet pøste ned og vinden tok godt tak i palmene mens vi satt under taket på den overbygde hotellterrassen og sang før bibeltimen. Varme fjellheimelever ”måtte bare” stikke ut og kjenne på det avkjølende regnet, og da strømmen gikk ble hele bibeltimen utsatt. Undervisningen tok vi igjen på båten dagen etter, mens sola igjen strålte på himmelen.

Vi har ikke begynt med hele skoledager enda, men har hatt noen timer fra Salomos Høysang mens vi var i Brasil. Det har vært veldig flott å dykke dypt ned i havet utenfor Brasil, men det kan ikke måle seg med dypdykk i Guds ord, og vi gleder oss til fortsettelsen!

Ps. På familien Olsens blogg ser du mer fra Brasiloppholdet.

Å.A.    

Kristine og Jorunn

Lopez Mendes, ei av Brasils fineste strender

Eivind og Señorita Jorunn koser seg på båten

Kristian

 

Strand-dag

Dagen i dag byrja for nokon med morgonbad på hotelltaket, ein mektig frukostbuffet i restauranten med tilhøyrande gebursdagsklemming, Sonja fyller nemleg året i dag. Gratulerar så mykje! Me kunne i grunnen gjera kva me ville i dag, men dei fleste besøkte Ipanema, ei relativt lang strand som må seiast å vera fantastisk vakker, og ei anna strand, Capacabana, som er endå lengre (6 km) og har enno større BYLGJER. Det var stort å verkeleg få kjenna kreftene til Sør-Atlanteren på kroppen. Det meiner i alle fall Åshild, som vart sentrifugert til den store gullmedaljen i ei bylgje…

I kveld har undervisinga og byrja så smått, med to timar om Salomos Høgsong. Jan Tore skal undervisa oss i denne lite lesne boka i tillegg til Johannes Openberring, her i Sør-Amerika

Dagens Lars Olav-skrøne kom då han skulle kjøpa strandsko i føremiddag. Han trudde dei var på salg, og ville ikke betala då dei ville ha full pris. Eit par rundar med misforståingar seinare stod han der med tryggleiksvakter rundt seg, men fekk faktisk rodd seg i land til slutt. Lenge leve gjerrigheiten.