Lurer du på om ditt barn lever? Eller savner du noen kjente i Bolivia? Vi har godt nytt å bringe: Elevene som har vært på jungeltur er kommet levende hjem, og man tar ikke hardt i når man sier at det var en helt fantastisk tur. Skribenten var med på den andre turen, som var forrige helg. Man kan si det var en helt unik opplevelse med mye spennende på menyen.
Ja, hvor skal man starte? Turen begynte hvertfall med en nattbuss, og for en nattbuss det var! Stresslessene på Møbelringen er vel noe i samme klasse. Komfort var det hvertfall, og det var umulig å ikke få sove på den turen. I den lille byen Trinidad ventet det småfly som skulle bringe oss videre til San Lorenzo hvor vi skulle ha base. Småflyene var ikke akkurat siste mote, men man følte seg trygg på turen, og det var en opplevelse å se utover de enorme vannmengdene som har kommet i regntiden. Man kunne se enslige gårder omringet av vann, og langt unna sivilisasjonen. På turen har det blitt mye fly, men det har aldri vært landing på gress, som også var en fin opplevelse.
San Lorenzo, en fantastisk koselig plass! Ingen asfaltveier, få gatelys, masse mygg og all slags dyr i veiene. Vi levde med enkle kår i San Lorenzo, men alle trivdes med det. Menneskene var hyggelige, og enkelte levde kanskje slik som de gjorde i Norge for noen århundre tilbake i tid. Det var god stemning i San Lorenzo før vi skulle reise inn til jungelen.
Den ene gruppa fikk ri på hest inn til basen vår i jungelen, den andre gruppa tok båt inn men fikk ri hjem igjen til San Lorenzo. Hesteridningen var det mange som hadde gruet seg til på forhånd. Er den vanskelig å manøvrere? Møter man på slanger og edderkopper? Det var mange bekymringer. Jeg kan si såpass at jeg var en av disse. Og min opplevelse på hesteridningen var helt rått! Det begynte dårlig da hesten startet med å snu, for den hadde tydeligvis bestemt seg for at den ville hjem. Da vi hadde fått den på rett kjøl igjen bestemte den seg for å legge seg i vannet, noe som kom overasskende på meg og andre. Ellers likte den å holde seg bakerst i køen og helst litt langt etter de andre hestene. Andre hester gikk på tom mage, og hadde utallige spisepauser i løpet av turen. Men så fikk man tankende innpå at man faktisk var i jungelen. At vi kunne møte på all slags vesen rundt hver en sving. Det holdt med spenningen, for slanger fikk man ikke se. De fleste var godt fornøyd da vi kom fram til et lite koselig sted noen timer unna sivilisasjonen. Det som møtte oss der var hyggelige mennesker, noen som hadde bodd der hele livet. Der fikk vi smake tidenes beste Grape Frukt og kakaobønner. Små kyllinger og hunder som løp omkring. I tillegg snek det seg inn en tanke hos de fleste besøkende ifra kalde Norge: Tenk at det faktisk er mulig å oppleve mennesker som lever av det naturen har å tilby, sove helt enkelt i sine småhus, og faktisk ha et gårdstun langt inne i jungelen. Slikt skal man leite lenge etter.
Når mørket senket seg var vi klare for båttur i jungelen. De som var skeptiske til de tynne båtene som lå få millimeter vann, fikk opplevelsen at de var faktisk ganske trygge, enda det var mange små og store alligatorer noen håndlengder under oss. Denne natten kan vel kaldes magisk! Alle fikk se alligator i løpet av kvelden i ulik størrelse! I tillegg var det god steming og bare ligge helt i ro og høre på alle slags mulige dyrelyder, se skyggen av trærne, se på en fantastisk stjernehimmel, og tenke på at man faktisk er midt i jungelen! Som krydder på toppen fløy ildfluene forbi! En helt unik og fantastisk opplevelse. Vi er priviligerte som får oppleve noe slikt. Guds skaperverk er utrolig! Du verden hvor mye flott han har skapt.
Etter jungelturen skulle man tro hjemlengselen kom. Ingen dusjing eller vask. Vikingene fra nord var heller instilt på å bli lenger. Det var tungt å forlate San Lorenzo med alle opplevlesene som vi har delt, og den fantastiske plassen, med en helt spesiell natur som vi ikke er vant med hjemme i Norge. Vi fikk uansett viljen vår. Da vi ankom Trinidad fikk vi beskjed om at vi måtte bli en ekstra natt fordi vi det var blokade i veiene. Når presidenten sier noe dumt på tv. Bestemmer massevis av mennesker for å sperre av veien, og det er ikke bra! Det finnes kun en vei hjem igjen, nemlig. Derfor ble det hotell den natten. I Trinidad var det uansett god stemning. En Rogalandkjendis oppfant Trinidad-dansen og sang på « I wanna sink to the bottom with you» konstant. Mange fikk prøve scooter for første gang, og kjørte avgårde gjennom Trinidads gater. Noen klarte desverre å få seg noen sår. Tips: Ikke sjakktrekk å kjøre scooter med slippers! Man skulle tro mødre hadde lært sånt til sine barn! Det ordet seg likevel! I den lille byen med rundt 200,000 innbyggere fikk vi også se en 6 meter lang Anaconda. En Anaconda kan blir opptill 20-25 meter lang, og er verdens største slange for de som lurte. Anaconda er farlige greier i norske hoder, og ja det kan de være. Men sannheten er at de faktisk stikker av hvis de får muligheten. Hvis de biter er det ikke farlig, men de er kvelerslanger. Anacondaen trives best i vann, og den nevnte anacondaen var i bur. Det var likevel noen Fjellheim-elever som våget seg på innsiden.
En dag forsinket kom vi hjem torsdag kveld. Etter å kjørt forbi blokade, og i stekende sol kan man si det var godt å komme «hjem» til Santa Cruz og Buganvillas! Vi kan oppsummere at vi fikk en fantastisk jungeltur, og det er nok mange som kunne skrevet masse tusen ord om denne turen! Solen skinte hele tiden, og samholdet var på topp i gjengen!
Og det beste av alt, Gud sørget for at alle kom seg hjem også!
Muchas gracias!
Bilder kommer senere!!!
Mvh
Kristian Siljuholtet
Fjellheims reiseblogg 