Månedlige arkiver: februar 2012
Praksisoppgaver
Mens vi er her i Cochabamba deltar alle elevene i ulike praksisoppgaver. Noen spiller fotball med en ungdomsgjeng, noen besøker barnehjem og noen er med på et dagsenter for bolivianske barn. Det er kjekt å bli litt kjent med lokalbefolkningen på denne måten, og vi håper og tror at disse treffpunktene er til berikelse og glede for alle parter. Sist lørdag var det karnevalslørdag på dagsenteret, og alle barna, både norske, svensk og bolivianske, koste seg.
Vannkrig og hjemmebakt brød
I går var det den store karnevalsdagen i Cochabamba, og det kunne vi også merke her på Hotel El Carmen. Det startet med noen uskyldige vannballonger, men utartet etter hvert da en av de ansatte på hotellet skrudde på vannslangen. Noen ellers søte og snille elever viste seg fra en ny side, og spylte ned (nesten) helt uskyldige personer som kom i deres vei. Søppelbøtter fulle av vann ble tatt i bruk i kampen, og noen fikk et ufrivillig bad i bassenget. Gunnar Andersen (tidligere elev, som har tatt med studiene til Bolivia og henger sammen med oss om dagen) trodde han var lur da han låste seg inne på rommet, gikk ut på balkongen og bombanderte alle som gikk forbi med vannkanne etter vannkanne. På et tidspunkt måtte likevel romdøra åpnes, da sto angriperne klare, og Gunnar fikk en tur i den kalde dusjen.
Vi har det godt på El Carmen, vi er i godt selskap, sover godt og spiser oss mette hver dag. Likevel kjenner de fleste på savn. Ikke bare etter mamma og pappa, men også etter enkle og dagligdagse ting som grovbrød. Kveldsmaten i går kveld ble derfor en stor opptur for de fleste da det viste seg at Andreas N hadde fått ei norsk dame her i Cochabamba til å bake grovbrød og selge oss. Det smakte fantastisk!
Etter den gode kveldsmaten hadde vi en liten delekveld ute under lyset fra en lyktestolpe. Mens lynet flerret himmelen i det fjerne og gresshoppene sang, delte vi bibelvers, vitnesbyrd, bønneemner og fikk synge sammen om Jesus og det han har gjort for oss. En flott avslutning på nok en flott dag her i Bolivia.
Vær gjerne med og be for Bolivia og alle som bor her. For oss handler kanskje karnevalet om vannballonger og masse moro, men for mange betyr karnevalet også stort alkoholinntak, med vold og mange vonde opplevelser i kjølvannet av det.
Raqueta-turnering
Fjellheimgjengen har returnert frå La Paz og er tilbake på hotel El Carmen i Cochabamba. Flotte dagar i Bolivias hovudstad er til ende og ein fridag på hotellet gjer godt for kropp og sjel. Oppholdet i La Paz gav mange flotte opplevingar. Gruppa som sykla Dødsvegen er svært fornøgd, fotballkampen The Strongest – Santos innfridde til dei grader, gjengen som var på fjelltur måtte bite i det sure eplet og snu på vel 5500 moh. Været var svært dårleg med snø og vind, slik at faren for skred var for stor til at det var forsvarleg å fortsette. Heile klassen traff kvarandre ved bussterminalen i La Paz etter Titicacasjøen og sivøyene for dei fleste.
Helga har vore roleg. Det er karnevalstid her i Sør-Amerika og stemninga blant bolivianarane er på topp. Me har vore med på både ungdomsmøte og gudsteneste der dei tre ulike menighetane me går i var samla på leir. Ungane har kjøpt inn vanngevær, vannballongar og skumspray. Så det er berre å passe seg for uventa kalddusjar.
Som sagt har me i dag hatt fridag. Dagens store aktivitet har vore raqueta-turnering. Heile 18 lag var med, der stort sett alle laga var blanda med ein gut og ei jente på kvart lag. I skiftande vær frå strålande sol til lett duskregn blei turneringa gjennomført med stor stil. Spanande kampar med høg spenning. Dei heldige vinnarane blei til slutt Janne og Henrik G, tidlegare idrettselevar ved KVS Lyngdal. I ein høgdramatisk finale slo dei paret Stine B og Bjarte (i dobbel forstand:) så vidt med siffra 16-14.
Ein aktiv dag går over i ein avslappande kveld. Det blir undervisning dei neste dagane. Godt å ha nokre dagar her i Cochabamba med vanlegare rutinar. Til helga er vi på ny i farten. Då reiser halve gruppa til jungelen og resten til Arica, Chile. Det kan og nemnast at rektor Thor og Alfonso Roca er på plass i Bolivia. Dei skal no vere med på turen vidare.
Takk for forbønn. Håpar de fortsett å be om beskyttelse for gruppa, både i det vanlege og på utreiser.
Guds fred!
La Paz
Denne uka er vi stort sett ute på tur, og etter en fridag i Cochabamba mandag satte vi tirsdag kursen mot nye høyder, altså La Paz. La Paz ligger 3600 moh og er Bolivias administrative hovedstad. Byen henger nesten sammen med El Alto, og tilsammen bor det omkring 1,6 millioner mennesker her. Bussturen gikk bra, og det var et mektig syn som møtte oss da vi kom opp på høyden og så utover den enorme byen, med hus som tett i tett klamrer seg fast til de bratte fjellsidene. Klimaet bærer preg av at vi er høyt oppe, og det var godt å finne fram ulltøyet da vi kom hit. Ellers gikk tirsdagskvelden stort sett med på å komme seg fram til hotellet (trafikken er imponerende kaotisk), spise mat og planlegge onsdagens aktiviteteter. Onsdag sto, for mange, et av turens høydepunkt på programmet, sykling av Dødsvegen! Noen valgte likevel å droppe sykkelturen da det viste seg at The Strongest fra La Paz skulle få besøk av selveste Santos fra Brasil akkurat mens vi var her, og noen brukte dagen til å bli litt bedre kjent i byen. En liten gjeng sto over Dødsvegen til fordel for Huayana Potosi, et fjell på 6088 meter som ligger omtrent 25 km nord for La Paz. De har hver sin guide med, og etter planen tok de seg opp til high camp på 5200 moh i løpet av onsdag, sov der noen timer, og gikk opp til toppen natt til torsdag. I skrivende stund skal de være på vei ned mot La Paz igjen, og vi er spente på å høre om de nådde toppen. Men de fleste valgte altså å tilbrige noen timer på sykkel ned Dødsvegen. Vi syntes vi sto opp veldig tidlig for å bli transportert opp til startpunktet, men innså etterhvert at vi burde vært avgårde enda tidligere. For på veien ut av byen ble to av de tre bussene vi reiste med akkurat litt for seine til å komme seg ut før veien ble stengt av blokkader. Veiene var sperret av med store steiner, grushauger og trær, og en del folk som protestrerte. Guidene gjorde hva de kunne for å få oss gjennom, og det endte med at den første gruppa, som hadde kommet seg ut av byen i tide, ble kjørt opp til toppen og begynte å sykle, før bussen returnerte og hentet resten av gjengen som gikk eller syklet forbi blokkadene. Sykkelturen startet på nesten 4700 moh, 64 km senere var vi nede i jungelen, på 1100 moh. Det føles ganske utrolig å sette seg på sykkelen oppe i høyden, med nysnø på bakken, og så tre timer senere gå av sykkelen nede i den varme jungelen. Det meste av tida syklet vi på steinete grusveg, og de som hadde sykler uten full demping kjente det godt i underarmsmusklene etterhvert. Men turen var fantastisk flott,med en herlig miks av adrenalinkick og nydelig natur. Før retur opp til La Paz (via den nye og mye tryggere vegen!) ble vi servert lunsj, og fikk tilgang til basseng og dusj. Tilbake i La Paz var både syklister og fotballsupportere fornøyde med dagens begivenheter.
I dag reiser de aller fleste til Puno i Peru, vi skal være der til i morgen, og skal da en tur ut på sivøyene på Titicacasjøen. I morgen ettermiddag drar vi tilbake til La Paz, plukker opp de som har vært på fjelltur (som kommer ned i kveld og stort sett skal sove) og tar nattbuss til Cochabamba. Det er kjekt å være ute på tur, men det blir godt å komme «hjem» til el Carmen igjen lørdags morgen 🙂
Haggelbyger hos kristus
Søndagsmorgen stod vi opp til frokost litt seinere enn vanlig. De fleste er godt uthvilte, på grunn av tidlig leggings. Det ble kirkegang, og vi elever ble delt opp i tre forskjellige grupper som skulle til ulike meigheter. Noen større enn andre. Vi dro nesten alle i ti tiden. Det for å oppleve gudstjeneste på Spansk. Dette var en ny erfaring, og vår gruppe bidro med sang. Selv om det ikke hørtes ut som Oslo Gospel Choir, så fikk jeg inntrykk av at den norske sangen ble satt pris på.
Etter møtet dro vi tilbake til hotellet, hvor vi ble møtt av en saftig grillduft i et nydelig solskinn. Her fikk vi den gode søndagsmiddagen med pølse, indrefilet, mais, ris, søtpoteter, kald kola og mye mer. Det var rett og slett deilig. Her slappet vi av en stund, før det bar avsted til Kristus-statuen.
Vi ble alle kjørt i to lokal busser gjennom byen, og til foten av fjellet. Her kunne de av oss som ønsket det gå opp de 15-20 min det tok. Man merka fort at det er en stor høydefoskjell fra Tromsø til Cochabamba, men det gikk nå. Like før toppen ble nådd, så begynte det å reine. Dette reinet tok seg opp og det tok ikke lang tid før haggel med ca. 1cm i diameter øste ned over oss. Det var heftige saker, og de av oss som ikke hadde ly stormet av sted. Noen ønsket å søke tilflukt hos den overoppfyllt kristus, mens jeg og noen til holdt oss under et tre. Det tok ikke lang tid før vi besluttet å løpe ned til bussene som var et lite stykke unna. For noen ble det et kjapt møte med en av verdens største kristusstatuer, mens for andre holdt det med å skue den på avstand. Det var de som måtte ut å se den på nært hold, men de kom nokså raskt tilbake. Det ble en innholdsrik tur på tross av at ikke alle fikk en nært forhold til dette storslåtte verket.
I dag våknet vi opp til en fridag. Det er ikke så vanlig kost å våkne en mandag å vite at man har fri. Dette benyttet vi oss så klart av, og mange dro avsted til Canchaen, et kollosalt marked som er kjent for sin størrelse. Blant elevene var det også de som dro før frokost, for å få mest ut av dagen. Nå er det tid for å skreddersy sjoler og dress. Så en del av jentene reiser til byen for å få det gjort.
Guds velsignelse.
– Jon Olav Økland
Hola amigos!
Her kjem rykande ferske nyheiter frå Bolivia:
– Dagens middag nyleg inntatt, nydeleg kylling med ris og salat
– Sola er kome tilbake etter styrtregn, til og med Bergen kan vere misunnelig over, det siste halve døgnet
– Dei fleste er tilbake i toppform etter ulike problemer med mage og diverse (underteikna kan bekrefte det)
– Praksisoppgåver er påbegynt, spennande å treffe på barn og unge her i byen
– Raqueta-banen blir flittig brukt
– Enkelte elevar har funne seg godt til rette på markedet i byen, kjekt med billige varer:)
– Jon Olav ypper stadig vekk på bassengkanten og må rett som det er ta til takke med eit forfriskandes bad;)
Som de skjønar har me det svært bra her i Cochabamba og Hotel El Carmen. Som de kan sjå av overskrifta er spansken under opplæring, litt vanskeleg enda å føre dei mest innholdsrike samtalane med dei lokale:) Folk er i godt humør og stemninga er upåklagelig. Det er godt å kome inn i kvardagen her nede med undervisning, praksis og ulikt opplegg på kveldane. Denne første veka er det Marit Andersen, Andreas og Henning som står for undervisninga. Bra undervisning i tema som; Gringo i Bolivia, «Der du er», bibelske personar, Salmane osv..
I kveld går står bowling på planen. Heile gjengen reiser ned i byen for å konkurrere om kven som er den beste bowlaren! Dei lokale bussane står snart klare for å frakte oss til sentrum. Runder av denne oppdateringen med å ønske alle dykk som følgjer denne bloggen ei god helg! Sett stor pris på forbøn, både for dei som fortsatt ikkje er heilt friske og elles for turen vidare!
Guds fred!
Hallvard
Fjellheims reiseblogg 