Lørdag 23.feb hadde me idrettsdag saman med ungdommane i dei ulike kyrkjene som me går i her i Cochabamba. Me hadde både fotball, vollyball, raketa og basketball – turnering 😀 var knallkjekkt! Det var god steming og strålande sol! På toppen av det heile avslutta me kvelden med eit møte ute i det fri (saman med myggen). Nok ein super dag her på El Carmen!
Nå er gruppene pakka og klar for nye eventyr – i jungelen og på dødsveien!
Søndag morgen reiste en gjeng norske bleikfisker til jungelbyen Trinidad. En by hvor de nesten aldri hadde sett en kviting (gringos) før, og hvor det var flere mopeder enn trær. Vi leide fem-seks mopeder, og kjørte rundt i den brennende heten midt Amazonas – deilig. Vi kjørte til en lagune utenfor byen for å bade, og det var tydelig at det var stor stas for de lokale gutta å få ei blond jente bakpå vannscouteren… litt vanskeligere for de norske gutta.. hehe..
Dagen etter startet klokken 06.00, og vi var alle klare for småfly. Et fly hvor det er plass til fem passasjerer + pilot, og ei maksvekt på 500kilo, er det ikke rart at det ble en litt annerledes flytur en vanlig – Rått! Turen var virkelig innledningen på en vill og uforglemmelig jungeltur. Etter 30min landet vi i landsbygden San Lorenso, fikk ferske steinovsbakte boller, lekte med de lokale barna, før eventyret for fullt brakte løst.
Vi ble delt i to grupper, ei båtgruppe og ei hestegruppe (og byttet på tilbakeveien). Både båtturen og ridingen var en opplevelse i seg selv. Fantastisk natur, der vi fikk sett den utrolig vakre Amazonas jungelen fra to ulike perspektiv. En helt ny verden med farger, lyder og lukter. Det var nye dyr og svære insekt – til noens store skrekk.
Turens høydepunkt var likevel krokodillejakta. I svarteste nattemørke, satt vi i en ventebåt sammen med tusenvis av mygg og en haug med andre udefinerbare insekter, og ventet på tur til å komme ombord i wannabeKajakk/ustabil-utskåret-trestamme/bananbåten. I vannet var det både piraja, slanger og krokodiller, og der satt vi – en gjeng ferske jungelturister, mens de lokale heltene lå bak i båten og snorka.. Men til tross for vår uerfarenhet, skaut vi et 3meter langt beist – og Elena ble kåret til nattens helt, og ble ukas snakkis i San Lorenso. Resten av oss forble bare «Gringo locos» – kvite tulling.. hehe.
Dagen derpå fikk vi eksotisk frokost, med både piraja og beltedyr på menyen, og seinere selvskutt krokodille til middag. Vi er alle enig om at vi har hatt en helt fantastisk tur, og gleder oss til å fortsette festen sammen til Arica, Chile og dødsveien. Livet er herlig!
Kameraene var populære blandt barna i San Lorenso – så ble mange bilder!
Mannen i grønt var sjefen for turen, Menesio. Han driver flere gårder og i tillegg til dette er han frivillig i flere hjelpeprosjekt og er en lokal helt!
Turens helt: Elena!
Her forteller Jon hvem som er sjefen, og hvem som har førsterett på hengekøya.
Karoline og Elena har satt seg godt tilrette – vente, vente, vente…..
Andre utnytter ventetiden til å sove litt,..eller mye
El Carmen 
Dødsveien
GOD gang!
Solnedgang i Arica, Chile
Arica
Arica
Hihi!! ❤ Love is in the air!
Hasta la vista!!
Da er vi igjen blitt gjenforent på El Carmen, etter å ha vært delt i to grupper den siste uken. Den ene gruppen har vært i jungelen, mens den andre har vært i La Paz og Arica. Underskrivende har vært på den sistnevnte turen og dere får derfor en oppdatering om hvordan vi har hatt det, så får dere høre om jungelturen i neste innlegg.
Vi startet turen med en åtte timer lang busstur fra Cochabamba til La Paz. Her fikk vi en god natts søvn før vi tredde på oss hjelmer og annen beskyttelse som må til for å sykle den beryktede dødsveien. Vi stod opp klokken sju for få utnyttet dagen til det fulle. Og for en opplevelse vi fikk!! Da vi startet å sykle var det som om himmelens sluser åpnet seg og regnet pøste ned. Alt ble klissvått og vi ble rimelig kalde, og vi så for oss at dette kunne bli en lang dag. Men jo lengre nedover fjellsidene vi kom jo lysere ble himmelen og etterhvert tittet solen frem. Vi kunne dermed skifte ut alt det våte med shorts og te-skjorte. Til tross for en litt trøblete start, ble dagen allikevel overmåte god, magisk som flesteparten ville sagt. Det må også nevnes at turen startet på en høyde på 4700 meter over havet, og ble avsluttet ca 1200 meter over havet. Deretter fikk vi servert en god middag, og en mindre god dusj.
Dagen etter stod vi opp før fuglene feis, og begynte en ny lang busstur (12 timer) allerede klokken 5. Endemålet var nå Arica i Chile. Gjennom denne bussturen fikk vi også oppleve mye spennende natur. Vi kan nevne flotte fjell og vakker ørkennatur. Stilig var det også at vi reiste fra snø til strand. Da vi kom fram til Arica ble vi møtt med nydelige strender, og mer vestlig standard i forhold til Bolivia. Vi fikk innlosjert oss på et greit hotell, før vi fikk oss en bedre middag på Mc Donalds. Ellers ble dagene i Arica brukt på stranden under sol og blå himmel. Det var også til gruppens store begeistring vanlige klesbutikker i denne byen, og de fleste av oss fikk lagt igjen litt penger i disse butikkene. Det kan også nevnes at vi fikk med oss en nydelig solnedgang fra en av Aricas små fjell.
Så var endelig høydepunktet på turen kommet, nemlig den 15 TIMERS lange bussturen tilbake til Cochabamba. Og alle kunne bekrefte at vi hadde hatt en nydelig tur, i godt lag tross mye buss. Vi kan jammen kose oss på tur.
Bilder kommer snart. Ha en velsignet fin helg!
Då har vi nettopp kome tilbake til Hotel El Carmen etter å ha vore 5 dagar på 4 stjerners hotell i sentrum av Cochabamba. Det viste seg nemleg at El Carmen var utleigd til karnevalsleir midt under oppholdet vårt så då måtte vi versågod finne oss ein annan plass å bu. Men ingen sure miner av den grunn!. Kjekt å bu litt meir sentralt og ikkje minst på eit flott hotell med heis(!) 🙂 (Trappene på el Carmen tek knekken på oss her i høgda) Under oppholdet inne i byen fekk vi erfare at karnevalet i Bolivia består av masse vann/såpespruting og kasting av vannballongar på gata, og vi som blonde, kvite, nordmenn viste seg å vere ekstra utsatt.
Ein av dagane reiste vi opp til Kristusstaua i byen. Denne ligg 3420 moh og er litt høgare enn den i Rio de Janeiro. Flott utsikt og vi fekk eit inntrykk av kor stor denne byen eigentleg er. Elles har vi gått mykje ut på restaurant og kost oss med deilige biffmiddagar for ein billig penge. Vi har og vore på besøk på ein barneheim her i byen som vert dreve av ei norsk dame. Her møtte vi mange herlege ungar og det var eit høgdepunkt for mange.
Her i Cochabamba skal vi bli litt kjend med ulike menighetar og har difor blitt delt inn i tre grupper som har reist til tre ulike kyrkjer. Desse kyrkjene skal vi halde fram med å besøke kvar laurdag og søndag. Veldig spennande å bli litt kjend med bolivianske ungdommar i dei ulike kyrkjene. Vi vart godt mottekne i alle plassane og ser fram til dei neste møta.
I går vart dagen avslutta med bursdagsfeiring med fest og basar for Maria som fylte 21 år. Santiago heldt tale og alle koste seg med den faaantaaastiske chipsen vi hadde kjøpt inn for anledninga.
Ellers kan det nemnast at kjærleiken blømer på denne turen. Foreløpig er det rogalendingane som dominerer på dette området, og allereie har vi fått to(!!) nye par. Vi undrast på om det vert fleire…. 😉
På tross av ymse magasjau, uvanlege fargar på avføringa og høgdesjuke har vi det framleis stråååålande! Og gode leiarar får oss til å halde humøret på topp. Ein stor takk til dei!
Håpar de ikkje frys vekk heime i kalde Norge og har tålmod og overbærenheit med oss for sjeldan oppdatering på bloggen. De får ta det som eit godt teikn på at vi har mykje å fylle dagane med 🙂
Koozz og kleemz (knib)
Hei alle sammen!
Nå sitter vi på Hotel El Carmen i Cochabamba og ser tilbake på en ubeskrivelig fin uke i Brasil. Vi hadde noen fantastiske dager på Ilha Grande, ei stor øy utenfor Rio. Her nøt vi slække dager med båtturer, fine dager på stranden (blant annet Lopes Mendes som er en av verdens fineste strender, type nr.3) og til og med en aldri så liten fjelltur tvers over øya for de sprekeste. Den beste dagen var nok da vi var ute og snorklet på den grønne og blå lagune samtidig som vi ble disket opp med god grillmat og uendelige mengder med brus.
Men Ilha Grande-eventyret måtte ta slutt. Vi satte kursen østover, nærmere bestemt til Santa Cruz i Bolivia. Her bodde vi på et fem-stjerners hotell ved navn Buganvillas. Her hadde vi en fridag som ble tilbrakt på bassengkanten og en dag i sommerfuglparken. Det skal også sies at vi var på ungdomsmøte den ene kvelden. SAMTIDIG var det enkelte som hadde nok med å holde sengen og hadde et godt grep rundt doskålen. Bolivia-magen var et faktum. Så satte vi kursen mot Cochabamba, hvor vi er godt i gang med undervisning i både Amos’ bok og spansk. Vi har det bra. Hasta la vista!!!
Fjellheims reiseblogg 