Mandag 2.mars til tirsdag 3. mars fikk en liten gjeng på 9 fjellheimelever noe som helt klart kan sammenlignes (og gjerne overgå spør du meg!!) med tidligere storartede opplevelser som hanggliding i Rio, strikkhopping i Salta, halsbrekkende gokartkjøring i Santa Cruz og den helt legendariske isen på Dumbo her nede i byen!
Disse dagene hadde vi fri pga at halve kullet var på jungeltur! Så John Andre, Tomas, Robin, Sunniva, Kjersti, Tarjei og meg, Øyvind fikk det for seg at et døgn på 4-hjulinger hadde vært en god opplevelse, men det skulle vise seg at det ikke svarte til noe av det vi hadde sett for oss….
Jan Tore, som så ofte er behjelpelig, fikk prutet de 5 4-hjulene ned til en imponerende pris, og halv 3 satt alle på doningene vi hadde leid! Mekanikerne til sjefen for den lille sjappa, sendte med oss 2 av sine beste mekanikere! Service? Eller rett og slett bare en absolutt nødvendighet? Hm..
Og av sted gikk det! Først over en større elv med stri strøm, så John Andre som jeg delte 4-hjuling med og som foreløpig var redd for å få vann på det store såret under foten, måtte strekke den så langt opp at han holt på å dette bakover! Videre bar det på støvete veier som ikke akkurat var behagelig for de som ikke hadde solbriller!! Hjelm var aldri et tema, så vi slapp å få hjerneskader på grunn av glovarme hjelmer i den steikende solen ihvertfall!
Alle syklene sveiv forsatt fint da den tannløse og smilende mekanikeren med den store medhjelperen sin, tok av veien i det vi skulle til å krysse et nesten tørt elveløp!
Å her! Her var det ytterst få hemninger ute å gikk! Klampen i bånn på de sløve 450-ene i høyeste gir susende over vannet, hoppende ned fra sandvoller og lange skrenser på et helt legendaarisk underlag! John Andre beskrev det så treffende mitt i sin begeistring der han satt å lo! “Dette er bedre enn et perfekt tillagt dataspill!” Ekstase er ikke et for sterkt ord når vi suste oppover den krokete elven! Jentene våre ble bare varmere og varmere i trøyene å den stramme gassvaieren fikk seg få pauser der i gården også! Tarjei, som er ganske så erfaren på området så ikke de bratteste humpene som noen problem! Med framhjula svevende i luften krabbet han og Robin seg opp de utroligste plasser!
Over humper og svære trær gikk det så det dunket i understell, fanger og reservetank som var festet på «bagasjebrettet». Mekanikerne lo å smilte av oss galne nordmenn og smilte fra øre til øre når vi hadde dradd og sletet de stakkars doningene over et svært tre som låg over elven! gjennom ild og vann gikk det.. helt til.. Meg og John Andre fikk til å kile bakakslingen i masse lianer, da vi måtte passere enda en stor stokk og la ruta opp på siden av elven mellom busker og trær. Vi prøvde det vi kunne å hale og dra og gasse for å komme oss løs fra virvaret! Da begynte systemet å lage merkelige lyder.. Da var det gjort! Tomas kunne konstantere rimelig snart: «detta hørtes ikke nåkka bra ut!» Så vi måtte forlate hele kjøretøyet i skauen og sette oss på med de som kjørte alene! Men: Det var nok sikkert til det beste, tross alt!
Gjengen forsatte videre oppover, men når elven ble mindre og mindre og vi møtte flere og flere veltede trær, måtte vi til slutt snu! Før vi kjørte tilbake fikk den ene mekanikeren en overdrevet god latter da jeg fikk en svær bille på overarmen akkurat da jeg skulle til å ta et macrobilde av en fryktinngytende edderkopp! Overlevde det også mot alle odds!
Vi returnerte til hytta til Jan Tore med store problemer med maskinene, ventet i et på tre timer. Og da kom en full bil fra hotellet med kjøtt og hamburgere og alt det våre mager lengtet etter! Et hjertelig gjensyn med ettåringene og Marte fikk vi til og med! For en dag! Legendarisk.. Ubeskrivelig!
Så mens hjelperne våre kjørte ut for å hente det havarerte vraket, sov vi trygt og godt. Noen i hengekøyer, andre på gode madrasser..
Når den fornøyde gjengen våknet til hanen som skreik i nabohuset, var egentlig turen over. Da var det bare å hive seg ut på de støvete veiene igjen, til vi var tilbake til utgangspunktet!
